Lesekommisjonens illustrasjonsbilde på deres nettside Lesekommisjonen

Dette er innspillet i sin helhet, sendt fra Kunsten å lære (KÅL):

Om Kunsten å lære - uimotståelig læring

Gjennom forsknings- og skoleutviklingsprosjektet Kunsten å lære er det utviklet en pedagogisk modell som integrerer kunstbaserte arbeidsmåter på tvers av fag. 

Målet har vært å skape «uimotståelig læring» – læringssituasjoner som fremmer motivasjon, mestring, inkludering, kreativitet og engasjement. Modellen tar utgangspunkt i hvordan barn lærer, og bygger på et samlet kunnskapsgrunnlag fra nevropsykologi, pedagogikk og kunstfagdidaktikk1. Den er testet gjennom to skoleår i 16 ordinære barneskoleklasser i Norge og Ungarn, og evaluert både kvalitativt og kvantitativt. 

Erfaringene fra Kunsten å lære har senere blitt videreført gjennom utviklingsprosjektene NYKÅL og den skoleeide satsingen SPISSKÅL, der metodikken videreutvikles, forankres i skolenes ordinære praksis og spres til stadig nye elevgrupper, lærere og skoler.

Lesing handler også om mening, motivasjon og deltakelse

I debatten om leseferdigheter rettes oppmerksomheten ofte mot tekniske ferdigheter som avkoding, leseflyt og språkforståelse. Dette er grunnleggende og avgjørende. Samtidig må et nasjonalt leseløft også handle om hvordan barn og unge utvikler leselyst, engasjement og et personlig forhold til litteratur og tekst. Målet må være flere elever som både kan lese godt og som ønsker å lese. Kunst og kultur kan bidra til å bygge bro mellom leseferdighet og leselyst.

Erfaringene fra Kunsten å lære tyder på at kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter kan være en viktig ressurs for å utvikle leselyst, leseforståelse, motivasjon og engasjement for tekst. Når elever får møte tekster gjennom drama, visuell kunst, musikk, fortelling, skapende arbeid og estetiske læreprosesser, blir lesing mer enn en teknisk ferdighet. Teksten blir noe som kan utforskes, oppleves og fortolkes sammen med andre. 

(1 Teorigrunnlaget omfatter blant annet forskning på eksekutive funksjoner, kreativitet, performativ læring, handlingsbåren kunnskap og estetiske læreprosesser.)

Erfaringer fra Kunsten å lære

Erfaringene fra Kunsten å lære peker på flere forhold som er sentrale for utviklingen av leselyst, leseforståelse og deltakelse i lesefellesskap:

• Elevene opplevde læringen som mer engasjerende og kreativ.
• Klasseromskulturen ble styrket gjennom økt trygghet, selvstendighet og samarbeid.
• Elever som strevde i tradisjonell undervisning opplevde mestring og bedre læringsutbytte.
• Feil ble i større grad anerkjent som en naturlig del av læringsprosessen, noe som fremmet utholdenhet, nysgjerrighet og vilje til å prøve.
• Foreldre rapporterte om gladere og mer motiverte barn.
• Inkludering og like muligheter ble styrket ved at elever med ulike forutsetninger fikk delta og lykkes på egne premisser.
   

Disse funnene er relevante for arbeidet med leselyst og leseforståelse. Lesing handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om motivasjon, engasjement, utholdenhet, trygghet til å uttrykke egne tanker og opplevelsen av å være en del av et meningsskapende fellesskap. Slik sett er lesing både en individuell og en sosial aktivitet.

Kunst og kultur åpner tekster

Når elever dramatiserer en fortelling, arbeider med karakterer i rolle, illustrerer scener, lager film, lyd eller visuelle uttrykk inspirert av litteratur, må de aktivt gå inn i teksten. De må fortolke, ta perspektiver, trekke slutninger og skape mening. De estetiske arbeidsmåtene blir dermed ikke et tillegg til leseopplæringen, men en måte å utdype og styrke den på. Kunstfaglig metodikk kan integreres i ordinær undervisning på mange ulike måter. 

Elever kan for eksempel utforske en litterær karakter gjennom rollearbeid, lage stillbilder fra sentrale hendelser i en fortelling, dramatisere scener, illustrere stemninger og perspektiver i teksten eller skape egne visuelle, musikalske eller muntlige uttrykk med utgangspunkt i det de har lest. 

Felles for aktivitetene er at de krever nærlesing, tolkning og aktiv meningsskaping, samtidig som de gjør lesingen mer sosial, engasjerende og relevant.

Forskning viser at særlig dramabaserte arbeidsmåter kan ha positive effekter på både leseforståelse, motivasjon og engasjement. Erfaringene fra Kunsten å lære støtter opp under dette bildet ved å vise hvordan kunstbaserte metoder kan skape større deltakelse og motivasjon i læringsarbeidet.

Lesing som inkluderingsarbeid

Et nasjonalt leseløft må også være et inkluderingsløft. Barn og unge møter skolen med ulike erfaringer, interesser og forutsetninger. Kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter gir flere innganger til tekst og litteratur enn tradisjonell lese- og skriveundervisning alene. Dette kan være særlig viktig for elever som strever med lesing, flerspråklige elever og elever som av ulike grunner ikke finner seg til rette i mer tradisjonelle læringsformer.

I Kunsten å lære erfarte vi at estetiske arbeidsmåter gjorde det mulig for flere elever å delta på egne premisser og oppleve mestring. Dette er erfaringer som bør være relevante også i arbeidet med lesing.

Anbefalinger

På bakgrunn av erfaringene fra Kunsten å lære anbefaler vi at Lesekommisjonen:

1. Anerkjenner kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter som en viktig del av god og inkluderende leseopplæring.
2. Vektlegger leselyst, motivasjon og meningsskaping som sentrale mål i et nasjonalt leseløft.
3. Styrking av lærerutdanningen: Lærerstudenter bør ha obligatorisk innføring i minst ett kunstfag, samt kompetanse i hvordan kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter kan brukes i lese- og litteraturundervisning.
4. Videreutdanning i tverrfaglig didaktikk: Etabler videreutdanningstilbud med vekt på kunstfaglige verktøy og estetiske læreprosesser i lese- og litteraturundervisningen, kombinert med økonomiske insentiver for skoler som prioriterer dette.
5. Kompetanse fra kunstnere: Åpne for ansettelse av kunstnere med pedagogisk kompetanse på lik linje med andre lærere. Erfaringene fra Kunsten å lære viser at kombinasjonen av læreres og kunstneres kompetanse kan skape nye innganger til læring og deltakelse. Kunstnere kan tilføre skolen verdifull kompetanse i skapende prosesser, fortolkning, formidling og estetiske arbeidsmåter som styrker elevenes motivasjon, leselyst og meningsskaping.
6. Drama som fag: Innfør drama i grunnskolen og styrk dramafaglige arbeidsmåter som redskap for språk, kommunikasjon, fortolkning og leseforståelse.
7. Langsiktige samarbeid: Legg til rette for langsiktige samarbeid mellom skoler, bibliotek, Den kulturelle skolesekken, kulturskoler, kunstnere og andre kulturinstitusjoner. Slike samarbeid bør være integrert i skolens arbeid med lesing og litteratur over tid, ikke bare organiseres som enkeltstående arrangementer.
8. Forskning og utvikling: Prioriter forskning og utviklingsarbeid som undersøker sammenhengen mellom kunstbaserte arbeidsmåter, leselyst, leseforståelse og inkludering.
9. Bruk av prosjektkompetanse: Lesekommisjonen bør trekke på erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjekter som har undersøkt hvordan kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter påvirker motivasjon, deltakelse og læring, herunder erfaringene fra Kunsten å lære.

Avslutning

Erfaringene fra Kunsten å lære viser at kunst og kultur kan være en viktig vei inn i lesingen. Dersom målet er å utvikle flere lesere som både kan lese godt og som ønsker å lese, trenger vi undervisning som gjør tekstene levende, relevante og meningsfulle.

Kunst og kultur bør derfor ikke forstås som et tillegg til leseopplæringen, men som en ressurs i arbeidet med å skape varig leseglede, dypere leseforståelse og et mer inkluderende lesefellesskap.

Les mer om Kunsten å lære her