Kunsten å lære hadde som eitt av måla sine å undersøke effekten ein kunstintegrert pedagogikk hadde på nettopp eksekutive funksjonar.

Effektstudien på Kunsten å lære har undersøkt eksekutive funksjonar hos elevane på to ulike måtar - gjennom ein digital, spelbasert test (Yellow-Red test) og eit kvalitativt studie. Det kvalitative studiet inneheld intervju og fokusgrupper med deltakarar i Kunsten å lære-prosjektet (lærarar, skuleleiarar, elevar, foreldre og kunstnarar i Ungarn og Noreg).  

Resultata frå Yellow-Red test

Intensjonen med testen (Yellow-Red test) var å sjå om den kunne fange opp endringar i dei eksekutive funksjonane til elevane. Testen viste ei tilnærma identisk utvikling for elevane som hadde hatt kunstintegrert pedagogikk (Kunsten å lære) og elevane i kontrollgruppa (ordinær undervisning). 

Resultata frå Yellow-Red testen kan tolkast på to måtar:

a) gjennom Kunsten å lære har ikkje elevane utvikla dei eksekutive funksjonane sine i verken større eller mindre grad enn kontrollgruppa
b) testen har ikkje klart å fange opp effektane som Kunsten å lære har hatt 

Resultat frå den kvalitative analysen

1. Har programmet hatt effekt på dei eksekutive funksjonane til elevane?

Positiv effekt dokumentert:

• Kvalitativ analyse viser at Kunsten å lære-programmet har styrka dei eksekutive funksjonane til elevane, slik som sjølvregulering, kognitiv fleksibilitet, impulskontroll, sjølvkontroll og auka sjølvinnsikt (Nemeth 2025: 31).
• Både norske og ungarske respondentar (lærarar, kunstnarar og foreldre) peikar på at programmet bidreg til utvikling av desse funksjonane.

2.  Korleis kjem effektane til uttrykk hos respondentane?

Lærarar:

• observerer at elevar utviklar betre munnleg kommunikasjon med lengre og meir samanhengande setningar
• legg merke til ei tydeleg endring hos tidlegare stille og tilbakehaldne barn, som til dømes eleven "*Marci" som frå å vere heilt stille no tek initiativ til å uttrykke eigne tankar og meiningar
• påpeikar ei generell auka evne til å regulere impulsar og tilpasse seg ein dynamisk læringssituasjon

Kunstnarar:

• vektlegg individuelle stunder og emosjonelle gjennombrot, som at ein elev plutseleg tek ordet og fortel si eiga historie, eller at eit barn opplever ei form for kjenslemessig frigjering
• framhevar at den opne og uføreseielege strukturen fører til spontane kreative uttrykk og emosjonell vekst

Foreldre

• rapporterer om auka sjølvkontroll, meistring og evne til samarbeid, der barna både bidreg individuelt og i grupper
• legg merke til ei utvikling i evna barna har til å fordele oppgåver, lyttar til medelevar og tek ansvar for rolla si i gruppa

3. Kva er grunngjevinga for at programmet har hatt denne typen effekt?

Programdesign og metodikk:

• Opne oppgåver og autonomi: fridomen elevane har til å løyse oppgåver utan eit fasitsvar oppmodar til eksperimentering, refleksjon og sjølvregulering. Dette fremjar særleg utvikling av kognitiv fleksibilitet.
• Dynamisk, uføreseieleg struktur: hyppige skift i aktivitet, samarbeidsoppgåver og toleranse for prøving og feiling utfordrar elevane til å regulere impulsar, tilpasse seg nye situasjonar og til å sjå uvisse som ei stimulerande utfordring.

Betydninga av støttande læringsmiljø:

• Lærarane understrekar at den frie strukturen fungerer optimalt i trygge og støttande omgivnader, der elevane får rettleiing og støtte i møte med utfordrande situasjonar, slik at dei kan halde seg innanfor sin «proksimale utviklingssone» (Vygotsky, 1978).

Individuelle skilnader:

• Elevar med robuste eksekutive funksjonar dreg nytte av den opne tilnærminga, medan elevar med svakare funksjonar,  slik som barn med ADHD eller autisme, kan oppleve læringsmiljøet som kaotisk dersom dei ikkje får målretta støtte.
• Denne balansen mellom struktur og fleksibilitet er kritisk for å optimalisere læringsutbyttet og blir tilpassa kvar einskild elev sitt utviklingsnivå.

Den kvalitative analysen viser at elevane gjennom prosessen viser forbetra sjølvregulering (eksekutive funksjonar). Dette er tydeleg frå foreldre-respondentar, som indikerer at Kunsten å lære-programmet har bidrege til dei eksekutive funksjonane til barna spesielt på område som sjølvkontroll, meistring og samarbeid (Nemeth 2025: 31). 

Nemeths analysar peikar på opne oppgåver og autonomien til elevane i oppgåveløysinga som element i Kunsten å lære som har bidrege til å fremje eksekutive funksjonar, spesifikt kognitiv fleksibilitet. 
 

Analysen viser at barn frå låginntektsfamiliar, Rom-barn i Ungarn og elevar med ADHD har hatt særleg god nytte av den kunstbaserte undervisningsforma – forutsett at dei fekk støtte og struktur.  Kunsten å lære bidreg til auka likskap og sosial inkludering i skulen
 

Analysen viser at Kunsten å lære-programmet har lukkast med å fremje motstandskraft blant elevar, og at elevane gjennom prosessen viser forbetra motstandskraft. Dette er mellom anna synleg gjennom ei endring, skildra av mange respondentar, i evna elevane har til å halde fram med å prøve sjølv om dei opplevde vanskar eller mislukkast, og at dei ikkje gir opp. 

Frå frustrasjon til uthald

Eit konkret døme som viser elevane si reise frå frustrasjon til uthald, kjem frå ein lærar som fortalde om eit barns reise frå å utbryte:

“Dette er umogleg!" til stolt å vise fram ein funksjonell vinddriven skulptur." (Nemeth 2025: 66) 

Det som ifølge Nemeth og medforfattarane sin analyse bidrog til denne forbetra motstandskrafta hos elevane, er den heilskaplege, prosessorienterte tilnærminga Kunsten å lære har. Dei multimodale oppgåvene (der elevane jobbar med ulike uttrykksformer), og det ikkje-dømmande og opne læringsmiljøet der elevane gjennom Kunsten å lære får høve til å ta risiko, og der feil blir omformulert som moglegheit for vekst: 

“We built things, broke them, and built them better." (Nemeth 2025: 6, 30, 47-53, 61-66)

“Creativity plays a crucial role in emotional development. Through creative outlets, children learn to express and process their feelings, which helps reduce stress, build self-awareness, and foster emotional resilience.” (Goldstein & Winner, 2012; Harris, 2016)

Rapporten dokumenterer at elevane gjennom å delta i Kunsten å lære-programmet aukar kreativitet, motivasjon og emosjonell trivsel/livskvalitet. 

Kunsten å lære-metodikken skapte eit engasjerande, ope og støttande miljø der utforsking, nysgjerrigheit og utfalding for kvar einskild vart stimulert.