NYKÅL er ei vidareføring av Kunsten å lære (KÅL) med mål om å forankre KÅL-metodikken og tankegangen endå djupare i skulane. 

Framgangsmåten er eksperimentell, der vi gjennom prøving og feiling, dialog, testing og justering, vil finne ein modell som eignar seg til å rotfeste KÅL-metodikk og tankegang i ein skuleorganisasjon.  

NYKÅL er eit prosjekt som blir til undervegs, men premissa er klare:  

• Ein kunstnar frå KÅL fortset å jobbe på KÅL-skulen med KÅL-aktivitet.
• Kunstnar og lærarar utviklar nye KÅL-tema i samarbeid, ut frå ønske og behov på skulen, og ut frå kunstnaren sitt eige kunstnariske virke og spesialitet.  
• NYKÅL inneber at elevane som hadde KÅL framleis får KÅL gjennom prosjektet.  
• Samtlege elevar på skulen får erfare læring gjennom KÅL, i større og større grad gjennom prosjektperioden.
• NYKÅL inneber kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kunstnar og kollegiet ved skulane – praktiske workshop, felles KÅL-baserte prosjekt på skulen, KÅL-samling for alle ansatte med meir.  
• Skulane tilset ein av sine eigne som KÅL-koordinator i 20 % stilling det andre året, for slik å overføre eigarskapet til KÅL i eigen organisasjon.  
• Rektor på NYKÅL-skulane er plikta til å utarbeide ein fem-årig strategiplan for KÅL i framtida.  
• Skulane som har teke del i NYKÅL, og som har gjennomført planlagte opplegg gjennom to år, kan verte sertifiserte som KÅL-skular.  
• Prosjektleiinga bistår NYKÅL-skulane dersom dei ønsker å søke eksterne midlar til å fortsetta vegen vidare i tråd med KÅL.

Prosjektleiing og finansiering

• Kunsten å lære v/ Den kulturelle skolesekken, Kultur, Innlandet fylkeskommune
• Finansielle partnarar: Sparebankstiftelsen DNB, Innlandet fylkeskommune, Kulturtanken
• Kontakt for meir informasjon: prosjektleiar Marie Othilie Hundevadt

Kunsten å lære var eit internasjonalt prosjekt som forska på kva som skjer i hjernen til elevar som har kunst og kultur som læringsform på skulen. 

Prosjektet besto av eit spesialdesigna undervisningsopplegg der lærarar og kunstnarar samarbeidde om å gi elevane kunst og skulefag i kombi som ein del av «livet i skulen» over to år.  

Forskingspilot

Kunsten å lære-piloten i Oppland var ein eittårig pilot (prøveprosjekt) tilpassa elevar i alderen seks til åtte år og norsk skulekontekst. 

Dette var og er framleis eitt av få døme på studier med denne innfallsvinkelen i Noreg. («Ung kultur», Telemarksforskning 2019).

Samarbeid

Kunsten å lære-piloten vart gjennomført av Oppland fylkeskommune i samarbeid med opphavsorganisasjonen Creativity, Culture and Education (CCE), Høgskolen i Innlandet (INN), Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Kulturtanken.

Piloten var eit 12 veker langt program med kunst- og kulturaktivitet i tre skular i Oppland.

Konklusjon

Rapporten konkluderte i korte trekk med at det var enkelte positive og statistisk signifikante funn, ein indikasjon på at kunst i skulen har positiv effekt på utvikling av eksekutiv funksjonar. 

Men ettersom det var ein forskingspilot med relativt lite utval og avgrensa tidsrammer, konkluderte ein med at det vil måtte gjennomførast ei breiare undersøkjing for å få tydelegare svar.

• Her kan du lese rapporten fra piloten “Can art be the key to developing executive functions in children?”
• Her kan du lese artikkelen som er publisert i Frontiers in Psychology

Kunsten å lære-piloten i Skottland var ei to kortare pilotar (prøveprosjekt) for elevar mellom sju og elleve år. 

Prosjektet var utvikla av Creativity, Culture and Education (CCE), gjennomført i samarbeid  med Creative Scotland og Education Scotland. Pilotprosjektet involverte elleve skular det første året og ni skular andre året.  

• Du kan lese meir om piloten i Skottland her
• I denne artikkelen kan du sjå ein video frå første året i piloten
• I denne artikkelen kan du sjå ein video frå andre året i piloten