September 2023 arrangerte Kulturtanken seminar om, og med, Kunsten å lære (KÅL). Det ble en spennende dag med mange inntrykk, både for store og små. Til seminaret var mange aktører invitert, og det ble fullt hus! Seminaret bød på et bredt spekter av bidragsytere, både forskere, internasjonale partnere, elever, lærere, kulturaktører, skolepolitikere, kunstnere og kunststudenter.  

Og ikke nok med det – partneren vår  i Ungarn, T – Tudok, arrangerte KÅL-seminar samme dag, og dette gav muligheter for samhandling mellom de to arrangementene. 

Kulturtanken v/Erik F Brandsborg

God undervisning utjevner sosiale forskjeller 

Etter ei god oppvarming i KÅL-ånd sammen med KÅL-seminaret i Ungarn, ble vi kjent med hvordan KÅL oppstod og hva prosjektet består i. Foredraget “How and why did Art of Learning begin? On Executive functions, creativity, and Art of Learning’s beginning”, ved partner fra Pontificia Universidad Catolica i Santiago, Chile, 

Erik Fosheim Brandsborg

satte tonen.  

Hans hovedbudskap var at eksekutive funksjoner (EF), er viktigere for barns læring enn intelligens. Godt utvikla EF er essensielle for at et menneske skal kunne uttrykke intelligensen sin. Det viser seg at når barn fra sosialt vanskeligstilte familier får god undervisning så har de akkurat like gode evner til å lære som mer privilegerte barn. Og god undervisning er, kanskje ikke overraskende, undervisning basert på utvikling av EF. Dette understreker viktigheten av god undervisning også for å utjevne sosiale forskjeller. Ricardo minnet oss også om dette; vi gjør ikke dette for oss selv, vi gjør det for våre barn og barnebarn.

Les Periskop sin artikkel om seminaret “KÅL – En kreativ lekende læringsmetode”

Skreddersydde opplegg både i Norge og Ungarn

Neste post på programmet var en presentasjon av Kunsten å lære i Norge, ved prosjektleder Marie Othilie Hundevadt og psykolog Ulrika Christina Håkansson.  De ga oss et innblikk i hva som lå forut for prosjektet her i landet, fra møtet med Art of Learning i Skottland i 2017, via pilotprosjektet i Lillehammer i 2019, og fram til prosjektet slik vi kjenner det i dag. 

Erik Fosheim Brandsborg

Videre fikk vi også vite mer om hva som er vektlagt i utviklingen av undervisningsoppleggene, både med tanke på hvilke kunstarter elevene presenteres for, hvilke læreplanmål de møter og hvordan de utvikler EF. Ved å ta alle disse faktorene i betraktning har det vært mulig å skreddersy et undervisningsopplegg som så har blitt gjennomført på samme vis både i Norge og Ungarn. 

Elevene inntar også hovedstaden

Hovedpersonene i Kunsten å lære er elevene. Vi skulle gjerne hatt dem alle der, men av plasshensyn var vi nødt til å plukke ut en eksklusiv liten gjeng til å representere dem på seminaret. 

Erik Fosheim Brandsborg

Denne gjengen var hentet fra Alvdal skole. Sammen med læreren sin, rektor og to foreldre reiste de til Oslo med tog dagen før. Der ble det et følelsessterkt gjensyn med kunstner Shelli på stasjonen, før de sammen spiste på restaurant og overnattet på hotell.  

Elevene imponerer

Erik Fosheim Brandsborg

Neste dag gikk elevene til arbeid. Først fikk de voksne på seminaret en kyndig gjennomgang av en utstilling som var satt sammen for anledningen. 

Utstillingen viste bredden av visuelle uttrykk som elevene hadde jobbet med i prosjektperioden, og alle skolene var representert på vegger og gulv. Elevene fortalte inngående om hvordan de hadde arbeidet og hvilke temaer de hadde jobbet med. 

Erik Fosheim Brandsborg

Det var imponerende hva de husket, til og med helt fra starten av prosjektet! 

Da de voksne deltakerne gikk tilbake til foredragene etter omvisningen, gikk elevene i gang med å lage et bærekraftig habitat av gjenbruksmateriell. Her hadde de tenkt på alt, både vannforsyning, strømforsyning og selvberging med tanke på matproduksjon. Alt henger sammen med alt, det har disse elevene vist at de begriper fullt ut. De voksne seminardeltakerne fikk komme inn underveis i arbeidet, og fikk god innføring i hva som foregikk uten at elevene lot seg forstyrre nevneverdig.  

Da elevenes økt var over, fikk de rungende applaus fra alle deltakerne og ei rose for innsatsen sin før de tok fatt på den lange hjemveien. 

Det ferdige resultatet av arbeidet deres fikk vi se ved dagens slutt.  Alle var imponert over hva elevene hadde fått til med enkle virkemidler, og alt de hadde tenkt på av behov i et samfunn. 

Er Kunsten å lære en løsning på skolens utfordringer? 

Seminaret bød også på paneldebatt. Det overordna spørsmålet som ble stilt var: Er kunst og kultur løysinga på mange av utfordringane skulen og samfunnet står i? Kunsten å lære sett frå ulike perspektiv.  

Erik Fosheim Brandsborg

Først ble spørsmålet drøftet ut fra et innsideperspektiv, med representanter for prosjektgruppe, involverte kunstnere, lærere, foreldre og skoleledere. Hvilken framtid utdanner vi barna våre til, vet vi hvilke kompetanser barna våre vil trenge i voksenlivet? Vi vet at de trenger nysgjerrighet og kreativitet. Er Kunsten å lære en vei til å utvikle disse kompetansene? 

Endringer må til, men hvordan? 

Videre ble det samme spørsmålet drøftet ut fra et forskningsperspektiv. Hvilke erfaringer har vi gjort, hvilke erfaringer har andre gjort? Virker det, og i hvilken grad har ulike kunstsyn betydning for om det virker? Tema instrumentell og ikke – instrumentell bruk av kunstfagene var sentrale her, og det hersket enighet om at kunstfagene er viktige i seg selv, slik kunsten også er det. Men det finnes velkomne gevinster ved å bruke dem aktivt i undervisningen, og denne muligheten må skolen legge til rette for. Det krever en større endring i undervisningspraksis og i lærerutdanningen, og denne endringen kan KÅL bidra til. 

Endringer er ikke lett! Men de er verdt det.  

Mariann Bjelle

Takk til alle som deltok 

Vi har mange vi vil takke for denne dagen. Først av alt, takk til alle elevene for sine bidrag til utstillingen, og til kål – gjengen på Alvdal skole for at vi fikk låne vennene deres denne dagen. 

Videre takk til alle bidragsytere i foredrag, debatter og samtaler. 

Og sist, men ikke minst, takk til Kulturtanken for kyndig og trygg ivaretakelse gjennom hele prosessen. En særlig takk til Halgeir Frydenlund for å alltid minne oss om viktigheten av å huske på detaljene.