Elevene i prosjektet Kunsten å lære har laget klubb for ensomme troll.. Kunsten å lære Når vi lager tema for Kunsten å lære er ambisjonen vår å skape en helhet som engasjerer hele barnet.

Velkommen til et dypdykk inn i hvordan dette artet seg i møte med det ensomme trollet.

En mystisk skoledag

Barna kommer til skolen, spente på å ta fatt på et nytt Kunsten å lære- tema. Men når de kommer til skolen er stemningen så rar. Både lærere og kunstner virker stresset og forvirret. Hva er det som skjer?

Klasseromma slik de såg ut etter at trollet hadde brutt seg inn Kunsten å lære Inne i klasserommet ser det ikke ut som det pleier i det hele tatt. Stoler og bord er blitt veltet. Kvist og mose ligger over alt, og det er kjempestore fotspor på gulvet! 

Hva skal dette bety?! Elevene ser seg rundt med spenning og undring.

I tidligere Kunsten å lære-tema har elevene fått erfart å være detektiver, så de vet godt hva som er lurt når de skal undersøke et mysterium. Blant annet må de sikre bevis. Å være detektiver har elevene øvd seg på i tidligere tema. Mariann Bjelle De må merke seg alle spor, og de må ikke røre noen ting. Noen elever er spente og nysgjerrige, og ser seg godt rundt. 

Skummelt er det også

Andre elever syns dette er skummelt. Det vante, trygge klasserommet er blitt noe annet enn det pleier, og ingen vet hva eller hvem som har vært der.

Noen mysterier er simpelthen for store for noen å gå inn i for enkelte elever, hvordan hjelpe dem med det?

Lærer og kunstner fortsetter å være i rolle, men de er oppmerksomme på de som er litt skremt og prøver å finne forklaringer sammen med dem slik at undringen kan vinne over frykten.  

Trollet har tegna seg selv Kunsten å lære Noen finner ei tegning! Det er en veldig trist skikkelse som er tegnet på den. Tegninga er litt krøllete og har jord på seg.  Kanskje er den tegnet utendørs? Igjen undrer alle seg sammen – hvem kan dette være?

Ryktet sprer seg

Og så kommer rektor! Noen i nabolaget hennes var ute og gikk tur kvelden før, og da hørte de noen merkelige lyder.

Det hørtes ut som noen som gråt, og det var en såpass mystisk stemme at de gjorde et lydopptak med mobilen sin. Kan dette ha noe med det merkelig som har skjedd på skolen å gjøre?

Elevene får høre opptaket. Stemmen er hul og trist, og skapningen gråter fordi den er ensom. Den spør “hva kan jeg gjøre for ikke å være så ensom mer?”

Noen elever begynner å gråte sammen med skapningen, de lever seg lett inn i hvor trist den er. Noen syns det blir skummelt igjen.

Hvem kan dette være?

Det er på tide å høre med hverandre. Hvem tror de dette kan være? Det kommer mange forslag.

Det kan ikke være et menneske, for fotsporene er så kjempestore. Men det må også være noe som ligner ganske mye på et menneske, siden det har føtter.  Det er kanskje noe som lever utendørs, siden det er blitt med så mye kvist og kvast og jord inn?

Troll blir foreslått av stadig flere. Noen hevder at troll ikke finnes, men de blir raskt slått tilbake av alle bevisene. Det må være et troll, og det finnes!

Hvorfor troll?

Vi har valgt trollet, og å gjøre dette ensomt, fordi det er veldig annerledes fra oss selv. Vi gjør ikke dette for å fortelle elevene at de som er annerledes er ensomme, eller at du blir ensom av å være annerledes. Elevene tegner sin versjon av det ensomme trollet Kunsten å lære

Vi velger trollet fordi vi ikke kjenner det, og må gå i dybden for å finne ut hva det trenger. Gjennom trollet må vi også se på oss selv.

På hvilke måter kan vi møte trollet, og hvilke områder i livet vårt er det vi ikke kan forandre på for å møte trollet, men snarere må lære trollet hvordan det skal møte?

Forebygge mobbing

Det viser seg også at det har størst effekt for å forebygge mobbing er å arbeide jevnt og trutt med sosial kompetanse (Udir, 2016). Sosial kompetanse handler både om hva du sender ut og hva du tar inn.

Du skal tolke signalene du selv mottar, og du skal også lære deg hvilke signaler det er lurt av deg å sende ut for å bygge et felleskap. Og et felleskap i norsk skole skal inkludere alle. Skal det også inkludere troll?

Viktigheten av barnas egne refleksjoner

Barn har mange følelser, men ofte få ord for å beskrive dem. Vonde følelser kan bli uttrykt som «lei seg», og «vondter» både i kropp og sjel blir gjerne beskrevet som å ha «vondt i magen». Kort som brukes til å reflektere over følelser og uttrykk. Mariann Bjelle

I Kunsten å lære tror vi at vi kan utvide barns repertoar for å snakke om følelser ved å gi dem litt konkret hjelp. Derfor har elevene fått prøve å kjenne på ensomhet på ulike måter.

De har hørt på musikk, de har laget stillbilder med kroppen som forteller noe om ensomhet, de har tegnet det ensomme trollet og laget utstilling av tegningene hvor de snakker sammen om hva bildene forteller.

I tillegg avsluttes hver økt i teamene våre med en refleksjonsdel. Her brukes kort som representerer et vidt spekter av følelser, og de har også enkle tegninger som beskriver ansiktsuttrykket til den som har denne følelsen. 

Elevene må tenke seg godt om, og kjenne godt etter. Er det dette kortet som best beskriver den følelsen jeg har?

Gjennom denne øvelsen har elevene vist seg å ikke være så redde for å snakke om egne følelser. Ofte kan det nok heller være vi voksne som er litt for redde for å spørre dem.

Hvordan kan vi hjelpe trollet? Barns forslag til inkluderende praksis

Elevene får flere og flere anledninger til å bli kjent med trollet etter hvert som temaet går sin gang. Men det er vanskelig å møtes, for troll sprekker jo i dagslys.

Elevene er kreative i forslagene for å inkludere trollet. Én slår fast at “da får vi bare begynne med nattskole, da”. En annen foreslår at vi slutter å låse dørene på skolen, slik at trollet slipper å bryte seg inn. 

Kunstneren Shelli Lake og elevene viser frem sine fine troll laget av sokker. Kunsten å lære Kanskje kan vi ta dette med oss når vi legger til rette for inkludering ellers i skolehverdagen også? Elever viser stor forståelse for at ulike skapninger har ulike behov.

Elevene ønsker å inkludere, og er villige til å strekke seg langt for å få det til. Vi trenger kanskje ikke å være så redde for å forskjellsbehandle, så lenge vi kan vise til at forskjellsbehandlingen er rettferdig? 

En aktivitet alle skolene skal gjøre for trollet, er å lage en klubb for ensomme troll. I klubben skal de lage hvert sitt troll av sokker, som de ved bruk av rollespill kan leve seg inn i trollet sin situasjon. De skal også skrive brev til trollet og fortelle at de ikke er sinte på det. 

Noen barn blir skremt

Noen elever blir redde i møte med trollet. Er det etisk forsvarlig å utsette dem for noe som skremmer dem? Og det uten å kunne gi dem en forklaring til trøst? Det ensomme trollet holdes jo i live gjennom hele perioden, og det sprekker ikke til slutt.

Barn skal tas på alvor. Det kan i vår tid kan det se ut som dette fører til at vi trekker dem inn i de voksnes verden, og ofte på de voksnes premisser.

Pedagogiske, faktaorienterte fortellinger erstatter eventyrene når vi skal innvie barn i livets mysterier, og i alle dilemmaer som oppstår på veien vår som mennesker. Mister barna noe da? Barn er fulle av fantasi og har en stor evne til innlevelse.

Identifiserer seg med ulike skapninger

De identifiserer seg med skapninger som likner dem selv, og det finnes et utall skapninger som gjør akkurat det. Troll og tusser, hekser, drager og spøkelser, for å nevne noen.

Identifikasjonen med disse kan gjøre at barna går tettere på problemstillinger som ville framstått for krevende dersom det hadde vært knyttet til barn som dem selv. I møte med det ensomme trollet, og barnas reaksjoner på det, har de voksne vært nødt til å leve seg inn i barnas verden.

Må ikke ødelegge fantasibildet

De må være kreative, og finne forklaringer som ikke ødelegger fantasibildet. Løsningen på trollets ensomhet kan jo ikke være at det slutter å være troll! I stedet må de voksne hjelpe barna til å se hvordan de er rustet til å møte trollet.

Et av de nydelige sokketrollene, sydd og designet av eleven selv Kunsten å lære Et eksempel: På en av skolene spredte ryktet om trollet seg til de større klassene. Disse elevene syntes det var på sin plass å fortelle de yngre elevene at troll spiser barn. Noen ble ordentlig skremt av dette, og kom fortvilet til læreren og gjenfortalte den informasjonen de nå hadde fått.

Den snarrådige læreren forteller da at han har ei trollbok hjemme, og der står det at troll faktisk syns at små barn smaker tåfis og promp. Det er veldig godt å ha en lærer som vet så mye. Og slik overvinner den ene etter den andre frykten; med empati og kunnskap. 

Hvordan gikk det til slutt?

Elevene fant mange gode løsninger på hvordan trollet kan inkluderes. Og det var fint å oppleve hvordan det er selvfølgelig for dem at trollet ikke skal endre seg.

Vi må bare tilrettelegge for det slik at det kan fungere sammen med oss. Dette er en nyttig erfaring slik vi ser det. Vi knytter dette blant annet til opplæringsmåla i folkehelse og livsmestring, og også til demokrati og medborgerskap.

Sokketroll laget av en elev i prosjektet Kunsten å lære Men begynte trollet på skolen? Her var det flere forskjellige løsninger. Ett troll viste seg å være et sokke- troll, og fikk raskt innpass blant sokketrollene som elevene hadde laget. Det fikk venner. Dette var en lettelse for elevene.  

Et annet troll tok i bruk mange av elevenes forslag til hvordan det kunne klare seg i dagslys ei lita stund. Det førte til at det kunne dukke opp ei kort stund i skolegården og takke elevene for at de ville være venn med det.

Samtidig kunne trollet forsikre om at det ville passe godt på barna når de er på skogstur. Det er ganske magisk å ha en slik venn.

Trollet skrev brev til elevene etter at de hadde tatt så godt vare på det. Kunsten å lære Og frykten? Den overvant de, alle som en. 

Vil du lese mer om temaet ensomhet, kan du gå inn på denne linken. Tema 14 - ensomhet